{"id":2277,"date":"2013-01-15T16:44:20","date_gmt":"2013-01-15T14:44:20","guid":{"rendered":"http:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/?p=2277"},"modified":"2013-01-20T05:35:24","modified_gmt":"2013-01-20T03:35:24","slug":"utenfor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/utenfor-2277.html","title":{"rendered":"Utenfor"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a> Utenfor byen er natta. Bakg\u00e5rdens ytterlinjer defineres av d\u00e5rlig lys, glimrende skygger som skj\u00e6rer sn\u00f8teppet som har lagt seg her om dagen p\u00e5 gresset bortenfor steinmuren som innhegner tomten v\u00e5r, p\u00e5 gangstien til plassen med s\u00f8ppelcontainere<\/a> p\u00e5 venstre h\u00e5nd, p\u00e5 sandkassa til h\u00f8yre for dem, p\u00e5 takene av de til- og motst\u00e5ende husene som ble hvitnet av svakt sn\u00f8drev. Bakg\u00e5rden er tett omsluttet p\u00e5 begge sider, bare halv\u00e5pen bakut ovenfor muren, der finnes ei rekke boligblokker; den er ikke noe annet enn et svart \u00e5ndedrett, tungt og helt fartsfylt.<\/p>\n

Noe dveler ubevegelig der nede, schemenhaft<\/a><\/em> og truende, nedenfor balkongen p\u00e5 fjerde etasje der jeg er. Lyset skinner inn gjennom vinduet, dets rute filtrerer natta, men et kj\u00f8ligt vindpust lurer seg inn allikevel, smigrer omkring rommet, streifer gardinstoffet, dyna, f\u00f8ttene mine, kysser meg med smale lepper. Jeg ligger her i sengen og pr\u00f8ver \u00e5 sove, jeg la meg tidlig, lenge f\u00f8r midnattstid, f\u00e5fengt. Jeg har sett ditt ansikt for ofte<\/em>. Vinteren hvitner natta.<\/p>\n

I kveld da jeg kom tilbake, m\u00f8tte jeg naboen min ved d\u00f8ra p\u00e5 huset. Han flytter \u00f8yensynlig, var i ferd med \u00e5 frakte gods til bilen sin; d\u00f8ra ble holdt \u00e5pen gjennom flyttekartongene hans, \u00f8verst oppe det fants leket\u00f8y til et barn. Vi har aldri snakket f\u00f8r<\/em>. Et barn p\u00e5 min etasje, skulle jeg ikke ha lagt merke til det? Er det mulig? Han er omtrent 40 \u00e5r gammel, slank, tynn i h\u00e5ret, heller typus<\/em> ansatt enn noen som arbeider fysisk med hendene og kroppen; vel behagelig med et flyktig blikk gjennom brilleglasset, rutene som vern, ingen fare. Typus t\u00f8ffelhelt<\/a>. Trenger du noe hjelp?<\/em> sp\u00f8r jeg. Nei, nei, alt er greit<\/em>, svarer han p\u00e5 tilbudet mitt. Og det var det med v\u00e5r f\u00f8rste samtale, og med mine mellommenneskelige relasjoner i dag.<\/p>\n

Enhver situasjon har sitt eget spr\u00e5k<\/em>. Har denne fargel\u00f8s mann har hatt del i livet mitt? I min utukt? To d\u00f8rer og maks tre meter oppgang, litt mer enn en trappeavsats, det er ikke virkelig nok avstand for grense opp ulike liv. Og dog var det for den f\u00f8rste gang at jeg s\u00e5 gjennom den motst\u00e5ende d\u00f8ra inn i det n\u00e6rliggende hjemmeriket der da jeg styret i retning av min leilighet; jeg tok ikke mer enn en titt p\u00e5 m\u00f8blene i entr\u00e9en, en hvit benk, en kommode, det m\u00f8rke m\u00f8nsteret til tregulvet, den \u00e5pne d\u00f8ra til badet ved enden av korridoren som virket som en tvilling av mitt, et hvit flislagt lyst rom uten vinduer.<\/p>\n

Alle andre d\u00f8rer, til h\u00f8yre, til venstre, lukkede. Jeg pleide \u00e5 elske vinternetter, ventet lengselsfull p\u00e5 det klokkeklare frembruddet, yndet deres tillokkende prakt, et l\u00f8fte i all sin glans av egalisering<\/em>, sn\u00f8flakenes dans<\/a>. Ikke lenger. Natta er uinnskrenket utenfor.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Utenfor byen er natta. Bakg\u00e5rdens ytterlinjer defineres av d\u00e5rlig lys, glimrende skygger som skj\u00e6rer sn\u00f8teppet som har lagt seg her om dagen p\u00e5 gresset bortenfor steinmuren som innhegner tomten v\u00e5r, p\u00e5 gangstien til plassen med s\u00f8ppelcontainere p\u00e5 venstre h\u00e5nd, p\u00e5 sandkassa til h\u00f8yre for dem, p\u00e5 takene av de til- og motst\u00e5ende husene som ble […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[40,54],"tags":[21,25,15,51,20],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2277"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2277"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2277\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2303,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2277\/revisions\/2303"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2277"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2277"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2277"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}