{"id":2313,"date":"2013-03-04T03:52:07","date_gmt":"2013-03-04T01:52:07","guid":{"rendered":"http:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/?p=2313"},"modified":"2013-03-05T22:57:46","modified_gmt":"2013-03-05T20:57:46","slug":"m%c3%b8dre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/m%c3%b8dre-2313.html","title":{"rendered":"M\u00f8dre"},"content":{"rendered":"

Hun ble f\u00f8dt kort tid f\u00f8r tiden endret seg for all tid da den gamle verden forsvant sammen med samfunn og sedvaner, skikk og bruk, og da samtidig tre keiserd\u00f8mmer med ett sank ned i historias minne og kartene ble tegnet p\u00e5 nytt if\u00f8lge et tragisk terningspill, og hun vokste opp trygt og godt midt i gyldne \u00e5krer<\/a> og marker og bondeliv og dugnad og da hestevogn ble skiftet til bil hva som markerte det knitrende oppbruddet til modernismen. Hennes ektemann falt p\u00e5 \u00f8stfronten under andre verdenskrig, hun flyktet og forlot fedrelandet, die Heimat<\/em>, sammen med de to guttene sine, faren min og onkelen, tok avskjed fra hjemstedet sitt. Hun var ikke en gang 32 \u00e5r gammel, og livet hennes hadde forandret rubb og stubb for andre gang. P\u00e5 samme m\u00e5ten som verden hadde sunket i grus.<\/p>\n

\"Hvem<\/a>Ved fylte 19 \u00e5r bestemte hun seg til \u00e5 flytte til et annet land og et fremmed spr\u00e5k og tok alt sitt mot til seg og h\u00e5p og tro, og s\u00e5nn fant mora mi seg comme au pair<\/em> ved vertsfamilien som gav henne kost og losji, og for det meste arbeid, idet hun drog omsorg for barna deres og fungerte som hushjelp. Det var allerede en internasjonal by, denne merkelige hovedstaden midt i Europa, p\u00e5 slutten av 1960-tallet, og samtidig et \u00f8y helt isolert i spr\u00e5k og bruk fra omr\u00e5det, en konflikt s\u00e5nn n\u00e6rv\u00e6rende som gammel, med \u00f8yne som fremdeles i dag ulmer av hat og skinnsyke, og hennes morsm\u00e5l ble ikke tatt for gitt som i dag, fremfor alt p\u00e5 torgene til Ixelles<\/a> der man er i handelen med ulike varer og fremmedartet eim og lukt og bitende krydder og mange koloniale folk. Hjemme fantes det den diversehandelen og n\u00e6rbutikken til familien.<\/p>\n

Vi kom til huset sent p\u00e5 kvelden, ble \u00f8nsket velkommen, og neste dag satt vi oss ned rundt bordet og lo og drakk og spiste mat mens vi fortalte om turen v\u00e5r langs vestkysten, \u00f8ygruppa ved munningen av Atlanterhavet der vi fikk anelse om historia og ble solbrente og skulte h\u00f8yt over dens fjell og innhegninger som best\u00e5r av stein og sekler fylt med fattigdom og besv\u00e6r, Oransjeordenens<\/em> marsj tvers gjennom bysentret til Nordens hovedstad. S\u00e5 stor en familie, onkel, tante, sine seks barn, i tillegg barnebarna. Hennes f\u00f8rste barn ble f\u00f8dt med sykdom, hun var 34 \u00e5r, hun hadde v\u00e6rt som ei s\u00f8ster til meg da jeg var ung, og der gav hun spedbarnet til meg for \u00e5 holde og b\u00e6re ham, et s\u00e5 lite liv, en lettvekt som veide nesten ikke noe, finlemmet med det st\u00f8rste smilet en kan tenke seg. Hvordan kan noen s\u00e5 liten vise seg s\u00e5 tungtveiende?<\/p>\n

Alle tre sitter de n\u00e5 ved spisebordet; hun fredsom og fri av det strenge regimentet av mora, oldemora mi, dattera av en gammel tidsalder, dannet ved den H\u00f6here T\u00f6chterschule<\/em> i et land langt borte<\/a>, hun knust av sorg og sykdom med et blikk over brilleglasset, hun ser ikke inn i glasset for \u00e5 se etter framtiden men dr\u00f8mmer en dr\u00f8m, minnes dem, et streiftog i et liv s\u00e6l av lykke, og hun den siste som oppdrar tre barn med ikke noe bekymret hjerte men fast h\u00e5p: De forteller enhver om \u00e6tt og herkomst, en fortelling, narrativ, som vi aldri blir lei av, m\u00f8drenes liv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hun ble f\u00f8dt kort tid f\u00f8r tiden endret seg for all tid da den gamle verden forsvant sammen med samfunn og sedvaner, skikk og bruk, og da samtidig tre keiserd\u00f8mmer med ett sank ned i historias minne og kartene ble tegnet p\u00e5 nytt if\u00f8lge et tragisk terningspill, og hun vokste opp trygt og godt midt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[40,54],"tags":[15,51,20,17],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2313"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2313"}],"version-history":[{"count":51,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2313\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2367,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2313\/revisions\/2367"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2313"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2313"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}