{"id":2989,"date":"2013-11-10T10:04:21","date_gmt":"2013-11-10T08:04:21","guid":{"rendered":"http:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/?p=2989"},"modified":"2013-11-10T21:35:39","modified_gmt":"2013-11-10T19:35:39","slug":"roaring-twenties","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/roaring-twenties-2989.html","title":{"rendered":"Roaring Twenties"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Siste gang jeg gikk til s\u00f8ndagskonserten<\/a> ble jeg sammen med ei norsk studentkollegaen. Hun visste ikke akkurat hva som vi skulle gj\u00f8re og h\u00f8re p\u00e5, men allikevel bestemte hun seg \u00e5 komme med da jeg foreslo \u00e5 m\u00f8tes sammen ved Cl\u00e4rchens Ballhaus<\/em> som er en velkjent og gammel dansklubb i Berlin. Det fins den s\u00e5kalte speilsalen der<\/a>, og hver s\u00f8ndag spiller der klassiske eller jazz-grupper i en hyggelig og litt gammelmodig omgivelse.<\/p>\n

Det er som om man reiser tilbake til 20-\u00e5rene, tiden da Berlin var senteret til det Europeiske boh\u00e8me-milj\u00f8et<\/a> med mange kunstnere og frigjestere<\/em> i byen, en tid fylt av eventyr, eksess og dekadens ved siden av hverdagskultur og -arbeid. Samfunnet i dag er nesten som kosmopolitisk som i de Roaring Twenties<\/em>, og uten tvil er det hedonistisk og hemmelighetsfylt p\u00e5 samme m\u00e5ten. En gjenlyd til lyst sinn, dansen rundt gullkalven, Josephine Baker som gjenganger<\/a>.<\/p>\n

Vanligvis fins det et piano midt i salen, men denne gangen ble det tatt bort fordi det spilte en fiolinkvartet og slik var det ikke nyttig. Musikerne ble alle fire hentet fra de Berliner Filharmonikerne<\/a>, og det var \u00e5penbart da de begynte \u00e5 lage musikk fordi opptrinnet var nesten uten feil. Kollegaen min og jeg, vi drakk et glass r\u00f8dvin hvert, og lyttet til visene. Omkring oss begeistring, glede allesteds, og programmet gav mye grunn for \u00e5 bli entusiastisk.<\/p>\n

Det begynte med Telemann i det 17-tallet, litt barokk og schw\u00fclstig<\/em>, og ble fortsatt til v\u00e5r tid med et utvalg av stykker fra flere polske komponister. Melodier og danser, en svak fornemmelsen ved det, bak det uro, m\u00f8rket som reiste seg ett ti\u00e5r senere, men f\u00f8rst synger de om jomfruelig moro og n\u00e6rv\u00e6ret i all dets enkelhet<\/a>. Folkeviser motsatt de oppgryende skyggene, livslyst. Elskov som en sl\u00f8set dans, hver natt en ildd\u00e5p f\u00f8r den siste brannen.<\/p>\n

Den store glemselen, \u00f8deleggelsen til sivilisasjon, bare et f\u00e5tall \u00e5r senere. Jo visst, i natt p\u00e5kaller blomstringstiden f\u00f8r, fiolinene kaster kyss inn i salen, lysene blinker mer levende og lysere, og tilskuerne brister ut i latter imot hverdagens hvisking. Det var flott! Konserten avsluttet med utdrag av Mozarts Tryllefl\u00f8yte<\/em> og karnevalen til Charles Dancla: une fantaisie brillante, leichtf\u00fc\u00dfig<\/em>, lettsindig, svimlende. Et sansebedrag.<\/a> Og deretter en marsj.<\/p>\n

[Arkiv: Opprinnelig publisert p\u00e5 24.01.2013.]<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Siste gang jeg gikk til s\u00f8ndagskonserten ble jeg sammen med ei norsk studentkollegaen. Hun visste ikke akkurat hva som vi skulle gj\u00f8re og h\u00f8re p\u00e5, men allikevel bestemte hun seg \u00e5 komme med da jeg foreslo \u00e5 m\u00f8tes sammen ved Cl\u00e4rchens Ballhaus som er en velkjent og gammel dansklubb i Berlin. Det fins den s\u00e5kalte […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[40,12],"tags":[21,18,25,26,51,32,20],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2989"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2989"}],"version-history":[{"count":74,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2989\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3068,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2989\/revisions\/3068"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2989"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2989"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.quisquilia.net\/nova_blog\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2989"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}